Iran Skildring.

FØRSTE MØTE MED IRAN

Jeg lander med et brak i Teheran, og kjenner heten slår mot meg. Jeg går gjennom den lange varme klamme flyplassen. Der det første mennesket jeg møter er en liten svett gutt som løper rundt og hjelper alle passasjerene. Han forteller meg hvor bagasjen er og ber om tips. Jeg går mot bagasjen der gutten sa at den var det var et enormt rullebåmd som gikk sakte i skksak bortover 3 ganger. Jeg ser bagsjen langt der borte jeg løper bort alt jeg kan for at sånn at den ikke skal forsvinne inn i luken igjenn.
Når jeg har funnet bagasjen min går jeg ut på den enorme menskefylte plassen. Jeg møter på en muslimsk familie som lar meg bo hos dem i en uke.
Når vi kommer fram til det lit forfallene hjemmet ba mannen om 40005 IRR. Jeg sa at så mange penger har jeg ikke.
Jeg går til et hotell, der det hvertfall ser ordentlig ut. Der kostet det 4000 IRR. Det er langt billigere en hos muslimene.

Rommet jeg var på var ikke noe bra. Det så apsulutt ikke sånn ut fra utsiden. Senga var en betongblokk med et pledd på. Veggene var dekorert med bilder av Hitler. Doen var ved siden av kjøkkenet og det rant brunt vann ut av springen. I dusjen fikk jeg støt. Dusjen var i samme rim som sengen.
TVen var nede i resepsjonen med kun en kanal og bare svart hvit. Det eneste jeg hadde av underholdning på rommet var en radio, også bare med en kanal.

Jeg tenkte jeg skulle gå ut en tur i dette folkerike landet. Jeg fant jeg en liten fornøyelsespark som het IRCHHHHHBALLELALLEPARCCCCHHH og jeg tenkte jeg skulle prøve den rustene gamle loopen. Heldigvis for meg stod det bare turister jeg syntes ikke møte med de rare Iranerne ikke var det hygligste jeg hadde oplevd. Kanskje Iran ikke er så ille likevel. Når jeg satt meg oppi den gamle vognen så jeg at maling flasset av. Jeg ble dritt redd og lurte på om den tålte alle disse turistene. Da det startet merket jeg at det var en haug med fatige slum folk under den rustne loopen. Når jeg kom opp i loopen så stoppet vognen og begynte å riste kikelig og kjøre fram og tilbake. Alle pengene og tingene mine datt ut av lommene mine og de andres lommer, mens en annsatt ropte "teknisk feil" på dårlig iransk. Da skjønte jeg hva de dumme folka under loopen gjorde, de løper rundt og samler alle de dyre og fine tingene til turistene. Når vognen endelig kjører videre og kommer til slutten, ber den idiotiske annsatte som fikk vognen til å gå igjen om tips for å ha fått oss ned fra loopen. Da blir jeg så ekstremt sur at jeg meiser til han alt jeg kan så han flyr ned i bakken.
Da ligger han og skriker av full hals at jeg skal betale sykeerstatning og jeg måtte betale sykehus regninga.
Da blir jeg så sur at jeg løper til hotellet og opp på rommet mitt og venter på neste fly hjem. Mens jeg sitter der merker jeg det store Hitlerbildet igjen. Jeg tar det ned og kaster det alt jeg kan ut av det lille vinduet. Bak det ser jeg kulehull i veggen, og da blir jeg så frika ut at jeg spurter til den lange klamme flyplassen og setter meg på det første flyet jeg ser som skal bort herfra. Nå angrer jeg på det det vat helt på trynet og veldig varmt

Det var mitt møte med Iran.

Olav og Sigmund